Dette er min nye blogg, her kommer jeg til å legge ut info og fortelle min historie om kampen min mot barnevernet og hvor grusomme og urettferdige de kan være.

Jeg velger å være anonym for jeg tenker på ungen min og de rundt meg, men vil likevel at mange skal høre min  historie.

Det er ofte i media om dagen om barnevernet, men mange glemmer at det ofte er flere sider av en sak og at barnevernet ikke alltid har rett.

For alle er vi mennesker og vi gjør feil, men jeg syns man skal innrømme når man har tatt feil og faktisk gjøre noe med det.

Det er så mange som jobber i barnevernet som er veldig sneversynte.

Når man havner i barnvernets klør er det vanskelig å komme seg ut av det.

Man må kjempe selv når man føler at man ikke komme noen vei.

Håp og kjærlighet er det som holder meg gående, for en dag skal ungen min hjem til meg igjen.

Og da håper jeg at vi kan ha ett godt liv sammen!

Til alle dere som selv vet hvordan barnevernet er så sender jeg dere en stoor klem, husk du er IKKE alene, sammen er vi sterke.