Vurderer å gå ut i media for å fortelle min historie, syns det er viktig at så mange som mulig får vite om saken min.

For måten jeg blir behandlet på er verre enn kriminelle.

Det finnes ikke noe rettferdig rettsystem om man kjemper mot barnevernet i fylkesnemda, tingretten etc.

Noe jeg syns er uakseptabelt, for alle har rett til en rettferdig rettergang.

Jeg trodde også at man skulle ha gode bevis for å komme med ting når man er i retten, men det har jeg erfart at ikke skjer.

Bare noen i barnevernet og andre etater sier noe så står det fast.

Uansett hva man sier og gjør så henger de påstandene fortsatt ved.

Det er så forferdelig å leve livet sitt uten det mest kjæreste man har.

Jeg savner ungen min så j***g mye, det er ikke til å holde ut, men jeg må bare, for jeg har ikke noe valg.

Ungen min trenger meg, derfor kommer jeg til å kjempe helt til jeg har ungen trygt i mine armer igjen.

Uansett hvor mange år det vil ta, håper at rettferdigheten kommer frem.

Er så vondt å gå rundt og kjenne på kroppen at folk tror på det som står om meg i papirene.